hits

Blogg

Da Leffe var en New Kid

Alle kjenner meg som musikkjournalist. Det er bare de frreste som vet at jeg helt siden januar 1991 har bret p en hemmelighet. Siden det i dag, fredag 22. januar, faktisk er 25 r p dagen, er det p tide lette p slret: Jeg var ikke bare i Rio de Janeiro sammen med a-ha, jeg var i tillegg superaktuell som nytt medlem av New Kids On The Block!

<KENOX S1050 / Samsung S1050>Det var i januar 1991 at livet mitt kunne tatt en helt annen vending. Det var et par dager etter at a-ha spilte for 200.000 p Maracana jeg fikk det overraskende tilbudet.

Det var da jeg takket nei til hylende ungjenter og stjernestatus i New Kids On The Block!

Donnie eller Joey?

Jeg er fortsatt usikker p om det var Donnie Wahlberg, en av Knight-brdrene eller kanskje Joey McIntyre som skulle f fyken, for gi plass til meg. Men jeg husker helt klart hvordan jeg satt ute p en hotellterasse noen etasjer over Leblon-stranden, sammen med Morten, Magne og Paul.

Nedenfor hadde et hundretalls ungjenter stimlet sammen utenfor hotellinngangen, og hver gang jeg kikket ut over verandakanten steg et forventingsfullt hyl opp mot himmelen. De hadde sett Leffe.

De tre a-ha-gutta var litt mer forsiktig med kikke ut (hydeskrekk?) og ned p folkemengden, men da Morten endelig tok mot til seg, steg hylet mot himmelen pny. Selvsagt ikke like hyt som da Leffe viste seg, men absolutt anstendig nok.

Godt beskyttet

For lure fansen og f litt mer nattero hadde Leffe vrt smart nok til ta inn p et annet hotell enn det a-ha, New Kids On The Block og noen av de andre Rock in Rio-stjernene bodde p. Og etter en hyggelig lunsj med den norske pop-trioen var det n p tide bevege seg i retning mitt hotell.

Jeg tok heisen ned og gikk raskt og besluttsomt gjennom lobbyen mot utgangen, hvor en kompakt mur med unge jenter ventet bak sperringer utenfor. Men knapt var jeg kommet fram til utgangsdra, fr fem uniformerte sikkerhetsvakter lager en tett ring rundt meg og to bodyguarder tar meg i et solid grep, en p hver side.

Og fr jeg fr sukken er vi forbi drene, og et blitzregn hagler over meg mens ungjentene hyler ekstatisk. Jeg frykter et yeblikk at sperringene skal ryke, men bodyguardene har erfaring og vet hva de skal gjre. De forter seg fram til limoen, river opp dra og dytter meg kjapt og effektivt inn i baksetet, utenfor ungjentenes rekkevidde.

New Kid-limo

Frst da, inne i limoen, inns jeg at det var bilen til New Kids On The Block jeg satt i. Og det var der og da jeg bare skulle gitt sjfren beskjed om kjre - og slik kapre meg en plass i bandet!

Men kanskje motet sviktet, kanskje skjedde alt bare litt for plutselig? For i stedet for vinke verdensvant til fansen utenfor, pep jeg forsiktig til sjfren: "Excuse me, I think there must have been a misunderstanding. I'm not in the band, I'm just a journalist. I think I should step out of your car and take a cab instead!".

Sjfren s forbauset p meg. Det gjorde sikkerhetsvaktene ogs, da jeg pnet bildra og tuslet bort til de oppstilte drosjene som sto og ventet.

Der endte min altfor korte karriere i New Kids On The Block. Men jeg lurer fortsatt p hvem som ville ftt fyken. Donnie Wahlberg? Eller en av de andre?

Les flere Leffe-saker p LeffesLab

Sammensatte minner av det tapte

Det er umulig sammenfatte et menneske. Likevel er det det vi prver gjre i det uendelige, sier Jonas Hassen Khemiri med et smil.

S er det da ogs nettopp det den svenske forfatteren har prvd p i sin nye roman, Alt jeg ikke husker. I boka, som slippes p norsk denne uka og allerede har ftt flere strlende kritikker, fr vi gjenfortalt historien til Samuel som ble drept i en ulykke - eller var det muligens selvmord? - da bilen hans i hy fart krsjet i et tre. Og stemmene som bygger opp bildet av den unge mannen er hans eks-kjreste Laide, hans kompis Vandad, hans mor og noen andre i den indre kretsen rundt Samuel. Alle med sitt bilde av Samuel, ofte i kontrast til de andres, men likevel med p legge puslespillet Samuel.

- Egentlig nsket jeg skrive en kjrlighetsroman, men underveis opplevde jeg personlige tap som gjorde at boka tok en annen retning. Jeg mistet en nr venninne og min mormor ble dement og mistet sitt minne. Og i kjlvannet av disse hendelsene vokste to sprsml fram: Hvem er vi nr vi ikke lenger finnes? og Hvor mye av vre minner m leve for at vi selv skal vre tilstede?, forklarer Hassen Khemiri.

Jonas Hassen Khemiri har ftt glimrende kritikker for sin nye roman, Alt jeg ikke husker. (Foto: Martin Stenmark/Gyldendal forlag)

Markant og prisbelnt stemme

Romanen ble i fjor hst belnnet med August-prisen (den svenske Brage-prisen), og markerte ytterligere Jonas Hassen Khemiris posisjon som en av nabolandets mest framtredende forfattere. Han gjorde braksuksess allerede med debutromanen Et ye rdt i 2003 og fulgte overbevisende opp med Montecore i 2006. Han har i tillegg skrevet mye teater og vrt en profilert samfunnsdebattant.

I Norge kanskje aller mest kjent for sitt pne brev for tre r siden til Sveriges davrende justisminister Beatrice Ask, om svensk politis praksis med kontrollere mrkhudete p gaten, i sin jakt p papirlse innvandrere. I Bsta Beatrice Ask-brevet foreslo han at de to kunne bytte kjnn og hudfarge for en dag, og gjorde det p en s lesverdig mte at brevet ble delt av 180.000 p sosiale medier og vakte internasjonal oppsikt.

Les ogs: Bsta Beatrice Ask

- Jeg skrev brevet p grunnlag av noen uttalelser hun var kommet med, og fordi jeg ville hun skulle forst at ikke alle i det svenske samfunnet fler seg representert. Noen fler seg tvertimot uttrygge fordi de fler at makthaverne ikke er p deres side. Og slike opplevelser skaper minner som setter spor, kommenterer Hassen Khemiri.

I brevet skildret han noen selvopplevde erfaringer som neppe kan karakteriseres som annet enn undvendig polititrakassering. Likevel mente han lenge at det han hadde opplevd ikke hadde srlig relevans i en slik debatt.

- Jeg er jo ikke s mrk i huden og har dessuten det svenske sprket. Det er derfor mange i Sverige som er mye, mye verre stilt enn meg. Men den enorme responsen innlegget ga tyder p at det store kan rommes i det lille.

Sprk og identitet

Sprsmlet om sprk og identitet har sttt sentralt i hele Hassen Khemiris forfatterskap. Men mens han i Et rdt ye serverte kebab-svensk og i Montecore lekte med sprkforvirring, har han i Alt jeg ikke husker brukt et normalisert svensk.

Han tilbakeviser likevel at det har noe gjre med at stempelet som innvandrerforfatter han fikk med debutromanen skulle ha gitt ham en medial tvangstrye.

- Nei, det begrepet skrev jeg meg fri fra allerede med Montecore. Det sprklige skiftet handler derfor mest om at tidligere er det karakterene i bkene mine som har gitt meg sprket. N var jeg litt trtt p mitt eget sprk, og ville tone ned den ene fortellerstemmen. Ikke minst fordi Alt jeg ikke husker jo byr p en mosaikk av stemmer.

Stemme uten avsender

I boka filtreres denne mosaikken av stemmer gjennom en forfatter med visse fellestrekk med Hassen Khemiri. Smilende sier han at joda, noen overflatiske likheter kan peke i den retning. Men kanskje er den overflatiske likheten egentlig bare en indikasjon p at forfatterstemmen i boka har tatt p seg en maske?

Uansett intervjuer fortellerstemmen Samuels nre omgivelser og gjengir det i ulike brokker. Bildene som tegnes avhenger av ststedet, og dermed blir historien om Samuel ogs litt historiene om de som forteller. Uten at det i boka nevnes eksplisitt hvem som sier hva. Litt forvirrende i startfasen, men alle har hver sin distinkte stemme som gjr at leseren etterhvert likevel skjnner hvem som snakker der og da.

- De siste rene har jeg jobbet mye med teater. Der er avsenderen til en replikk veldig tydelig. Du ser alder, kjnn og hva slags type menneske det er som snakker. Bker derimot kan gi oss stemmer uten vise avsenderen. Og har du ikke kropp og ansikt forholde deg til blir lesingen en annen. Det blir vanskeligere slvlese og dine fordommer vil ikke prege lesingen. For det er jo ganske opplagt at du vil tolke noe en 25-rig mannlig muskelbunt mtte si p en helt annen mte enn hvis ordene kom fra en 85-rig kvinnelig pensjonist, fastslr den 37-rige forfatteren og tilfyer:

- Det magiske med bker er jo at ordene er konstruert for overleve oss. Lenge etter at vi ikke finnes, vil ordene vi skrev eller som ble skrevet om oss fortsatt eksistere!

Pengenes makt

Hvor vi jobber preger ogs folks oppfatninger av hverandre. Et par av karakterene i Alt jeg ikke husker jobber p Migrationsverket (Sveriges UDI), og uten rpe for mye kan vi konstatere at deres velmenende innstilling og hjelp til asylskere og papirlse ender i kaos.

- Det er mulig noen vil lese dette som en politisk kommentar, men jeg vil vre forsiktig med lese litteratur som et slags politisk horiskop. Men politikk finnes i alt, ikke minst konomi, og foruten kjrlighet og vennskap handler Alt jeg ikke husker mye om konomi. Om hvordan de med penger i dagens samfunn fr rett til oppta plass, og hvordan konomien str som stengsler mellom folk, kommenterer Jonas Hassen Khemiri som selv har 2 1/2 rs konomistudier ved Handelshgskolan bak seg.

- Den historien jeg ble fortalt der, krever en motfortelling i mine bker, smiler forfatteren. Han sier studiene, som ogs frte til en praktikantjobb i FN i New York, var interessante, men at litteraturens verden var av enda strre betydning. Og at det er frst n, i godt voksen alder, at han virkelig har innsett pengenes betydning.

- Da jeg var ung voksen var penger p mange mter et ikke-tema. Jeg kunne liksom leve p ingenting, og likevel ha penger til overs! Men da jeg for fire r siden ble far for frste gang, ble virkeligheten en annen. Penger betyr jo ikke bare konsum, men ogs trygghet. Og nsket om kunne gi dine barn en trygg oppvekst blir viktigere enn alt annet, sier tobarnsfaren som vokste opp p Sder, men i dag bor litt sr for sentrum.

NB!Jonas Hassen Khemiri er p Litteraturhuset i Oslo onsdag 20. januar, for snakke om sin nye bok.

Les flere saker p LeffesLab (www.leffeslab.com)



David Bowies Blackstar lyser sterkt

(denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert p LeffesLab lrdag 9. januar)

David Bowie: ★ (Blackstar)
David Bowie har gitt seg selv en bursdagsgave p 69-rsdagen. Heldigvis er albumet ★ (Blackstar) en utgivelse vi andre ogs kan glede oss over.

I r er det faktisk 50 r siden David Robert Jones ble til David Bowie og ga ut singelen Can't Help Thinking About Me. Selv stiftet jeg mitt frste bekjentskap med briten gjennom tullesingelen The Laughing Gnome (joda, bare innrmme, jeg likte den g) ret etter, men fan ble jeg frst med Space Oddity i 1969. S fulgte et tir hvor David Bowie knapt kunne trkke feil, og jeg ble med ham hvor det s mtte vre.

Et lite stykke inn p 1980-tallet skiltes likevel vre veier, og et av mine sterkeste minner fra den tida er dessverre da jeg i 1984 hadde med meg Mick Ronson, Bowies gitarist fra Ziggy Stardust-tida, i et radiostudio. David Bowie hadde akkurat kommet med albumet Tonight og vi spilte det for Ronson og lurte p hva han syntes. Han hadde ikke hrt plata fr, men ble tydelig ubekvem og vred p seg mens han lette etter ord. Han levnet ingen tvil om hva han mente, men hvordan si det p lufta uten kse sin gamle kompis?

Opptur og nedtur

Det var rart, og det var trist. Og skal vi se stort p det, ble kanskje ogs de neste to tirene med Bowie noks rare. Med oppturer, bevares. Men ogs nedturer. Og uansett hvor mye vi anmeldere kunne skrive at hans nye plate var den beste siden..., bleknet de alle sammenliknet med storhetstiden p 1970-tallet.

Hvorfor dette skjedde kan muligens forklares med den kjente 40-rskrisa. Eller i dette tilfelle kanskje like gjerne 50-rskrisa. David Bowie hadde vrt cutting edge p hele 1970-tallet. Han flyttet grenser og gikk opp nye veier som andre kunne utforske seinere. Det ville han gjerne fortsette med ogs i siste halvdel av 80- og mesteparten av 90-tallet, men n kom det ikke lenger naturlig. Bowie var ikke lenger rockens fortropp, og det ble noe krampete over hans forsk p innta en rolle som mye yngre og hippere enn det han egentlig var. I stedet for vre spydspiss hadde han havnet litt bakp.

Sterkt comeback

Derfor var det lett avskrive ham som stor kreativ kraft ogs for 2000-tallet, og derfor representerte Bowies 2013-album The Next Day et like gledelig som overraskende comeback. Det virket som om han hadde senket skuldrene, gitt opp pretensjonene og heller gjorde det han kunne aller best. Og da ble det selvsagt veldig bra. Og faktisk ogs tidsriktig.

N er han igjen aktuell med ny plate, og oppturen fortsetter. Men litt typisk Bowie er ★ (produsert av Bowie sammen med Tony Visconti
) selvsagt ingen Next Day-oppflger, ikke noe mer av det samme. For nok en gang har Bowies nysgjerrighet ftt ham til g nye veier, denne gangen med en jazzkvartett fra New York som flge.

Det har p mange mter fjernet musikken fra rocken, og saksofonen (kvartettleder Donny McCaslin) har helt overtatt gitarens plass som frsteinstrument. Gitarene (mest akustiske, mest Bowies egne) hres bare unntaksvis, og pianoene som vaker bak saksofonen har ogs de gjerne en jazzete feel.

Mer jazz enn rock

Forbindelseslinja til gamle Bowie gr derfor dels gjennom den framskutte rytmeseksjonen (som sprettent leker seg gjennom alt fra hiphop og drum'n'bass til Joy Division/depprock-figurer) men aller mest gjennom Bowies egen stemme og intonasjon samt mten han arrangerer lydtepper og fargelegger stemninger p. Og uten trekke sammenlikningen for langt, kan det pne, lett urovekkende og de soniske landskapet han beveger seg i til tider skape assosiasjoner til Berlin-trilogien generelt og Low spesielt.

Det derimot Blackstar mangler er en opplagt hit, et kutt som kan bane vei p radio og gi albumet kommersiell drahjelp. Uten at vi tror Bowie bryr seg srlig. I hvert fall er det vanskelig tolke valget av tittelkuttet som offisiell singel annerledes. Opprinnelig var lten visstnok litt over elleve minutter, men siden iTunes nekter ta mot singelkutt p mer enn ti minutter, redigerte Bowie det ned til 9 min og 57 sek. Dermed havnet ★ akkurat under grensa for kunne bli med, men...

Dyrker mystikk

Tittelkuttet kom for vrig ut noen uker fr jul, sammen med en symbolladet video, som har ftt fansen til g bananas i sine tolkningsforsk. N har en av musikerne p plata hevdet at Bowie har sagt at tittelkuttet p ★ er om IS, noe som folkene rundt Bowie siden har benektet. Mens hovedpersonen selv ikke sier noe.

Tvertimot dyrker han mystikken mer i tekstene enn han har gjort p mange plater. Her er bibelske referanser, London-slang, Clockwork Orange-uttrykk og annet som inviterer til tolkninger og assosiasjoner, men aldri til klare svar. Eller som han selv konkluderer i platas siste kutt, I Can't Give Everything Away.

Kanskje er det tvetydige mystiske slret et genuint kunstnerisk virkemiddel. Kanskje er det vel s mye del av en nye uttenkt mytebyggende strategi rundt artisten som helt har sluttet uttale seg offentlig. Kanskje er det noe helt annet. Sikkert er i hvert fall at Next Day og ★ (Blackstar) p hver sin mte og sammen viser at David Bowie har funnet en ny kreativ gullre som gjr han mer spennende og fascinerende flge enn p mange tir.

Les flere av Leffes saker her: LeffesLab (www.leffeslab.com)

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen